Godt Kunstnerisk Nytt År!!

Jeg skal ikke engang forsøke å analysere året som har gått. Kunstnerisk har mange andre allerede gjort et utmerket stykke arbeid, blant annet Making a Mark som også deler ut utmerkelser i mange kategorier. Men jeg har hatt flere fine kurs med mange flotte, nysgjerrige og lærervillige elever. Håper dere fortsetter på deres kunstnerisk utvikling også i 2011.

Desember har nok vært en meget kald måned over hele landet, men med mange gleder håper jeg - og tid til maling. Jeg har rukket å få med meg en del utstillinger - det er alltids så mange nå før jul. Min venninne Vigdis Akre (nå må du snart få deg en webside) hadde en utstilling på Bogstad gård, i en tidligere fjøs der spor etter dyrene fortsatt er synlig, uten at det forstyrrer uttrykket. Gratulere Vigdis!

I tillegg gleder jeg meg alltids til juleutstillingen på Nydalen Kunstskole. Her vises elevarbeidene fra både Dagskolen og kursundervisning trinn 2-4, vel 200 bilder. Alltids like spennende å gå rundt å se om jeg kjenner igjen "mine" elever. Meget bra kvalitet i år igjen og også mange røde prikker.

Andre utstillinger jeg skulle gjerne fått med meg - litt for langt å dra i hverdagen - London vet du - fins ikke makan til kunstarena. Og da tenker jeg på Tate Modern og utstillingen til Gauguin som trekker fulle hus og køen ut døra. Den står til 16. januar så dersom du er på farta, dette må du ikke gå glipp av! Følg lenken til masse informasjon om Gauguin og hans bilder.

Gauguin is one of the world's most famous and best-loved artists from the early 20^th century. For the first time in the UK in over 50 years, Tate Modern presents an exhibition dedicated to this master French Post-Impressionist, featuring paintings and drawings from around the world. His sumptuous, colourful images of women in Tahiti and beautiful landscape images of Brittany in France are some of the most popular images in Modern art. Tate Modern.

Merahi Metua no Tehaman 1893 / Photo: The Art institute of Chicago på Tate

Den andre utstillingen som hadde vært en opplevelse å få med seg er vel egentlig mange utstillinger som foregår samtidig, Art/Basel/Miami Beach, nærmere 250 gallerister fra inn og utlandet. Joanna Mattera (se bloglisten min) har vært der istedenfor meg (som jeg forøvrig har sponsa med $20) og jeg viser til hennes godt dokumentert besøk, over flere dager. Hun ber om donations til å gjennomføre dette maratonløpet - godt anvendte penger, spør du meg. Les noen av hennes poster (23 stk over 1 mnd og så send $20). Her er kunstlivet i USA og mange utenlandske gallerier tatt på pulsen. Både gode foto, dokumentasjon, men også klare meningsytringer av kunstverden nå.

Håper det blir noen gode dager til å lade batteriene, mye hygge og at 2011 blir et kreativt år for alle. Jeg har ihvertfall satt meg et mål og gått til innkjøp av pasteller (kan ikke stole på nissen her i huset) og har tenkt å snuse på dette spennende og fargesterk medium i tiden fremover. Håper vi ses i 2011.

pastelblog.artistnetwork.com

John Skinner at Emily Ball studio

I had the pleasure of taking a 3-day Master Class with John Skinner end of November at the Emily Ball Studio at Seawhite, Sussex. Its was a great group and very inspirational to meet up with a new tutor and see how other artists attack the canvas. We were encouraged to be more expressive and adventurous, and nothing is precious! I didnt quite hit my moment of despair, unfortunetly, as that is when creativity has its best chance, (or something down that line... read the book) 


John Skinner - Flux

Emily has written a great book "Drawing and Painting People - a fresh approach" where Johns philosophy and influence has been inspirational.

Forrige helg tilbrakte jeg i studioen til Emily Ball i England sammen med en flott gruppe kunstnere i alle aldre. John Skinner hadde ansvaret for veiledningen og han vektlegger det intuitive i måten å tilnærme seg bildene sine. Ikke ulik det Nydalen Kunstskole bruker. Mark Making, eller Å sette spor, var tema og vi brukte en del tid på å utforske hva som ligger i dette. Weekenden var inspirerende men også bekfreftende i forhold til det jeg verdsetter i mitt eget maleri og undervisningen. I tillegg er boken til Emily, Drawing and Painting people, A Fresh Approach ypperlig lesing og med mange gode øvelser for å bli løsere og mindre pretensiøst i forhold til sine bilder. 

Jacky`s wabi-sabi

Francesca`s work



Maleglede i La Nucia - Costa Blanca

Utsikten fra "Bjørns Garasje"

Jeg hadde fornøyelsen av å undervise en fin gruppe fra maleklubben i La Nucia, Costa Blanca i begynnelsen av november. Det var både nybegynnere og mer erfarne som hadde funnet veien til "Bjørns Garasje".  Felles for alle var nysgjerrighet og åpenhet for nye innfallsvinkler og påfyll av kunnskap.


Gerds abstrakte studie

 Fire intense dager i herlige omgivelser. Takk til Bjørn og Ragnhild som dro det hele i gang og åpnet sitt deilige hjem til dette trivelige arrangementet. Vi får se om det ikke kan bli en anledning til et nytt treff i 2011.


Debbie og Bjørn

Flere foto fra kurset finner dere her på Malekurset - La Nucia.

"Jeg begynner med en ide - og så går den sin egen vei". Pablo Picasso (fritt oversatt fra Casey Klahns bloggpost om Quotes - the artist`s ideas

En fargerik fellesskap - høstens malekurs

For noen ble det en start på noe helt nytt og andre ble det nye innfallsvinkler og inspirasjon. Som alltid så flyr tiden så fort, men vi rakk innom en del fargelære, ble tryggere på å blande farger, både høstens farger og vår egen fargeverden. Så slapp de seg løs med både pallettkniv og fingra og undersøkte mange måter å sette spor på. Malinga føk vegg i mellom, neida - ikke helt, men viktig at strøkene ikke blir monotone og statiske. I løpet av søndagens økt med litt komposisjonsteori og egenvalgt tema, ble det produsert ganske mye og variert, selvstendig arbeid.  Og noen erfaringer rikere som forhåpentligvis gir mersmak til videre fargerike undersøkelser og maleglede.  Flere stemningsbilder fra høstens malekurs finner du her.

"Hvis du uten kunnskap klarer å lage de mest vidunderlige fargeverk, da er uviten din metode. Men hvis du ikke klarer å lage et mesterverk i farger fra din uvitenhet, da bør du søke kunnskap" Johannes Itten - The Art of Colour 1961.

Elisabeth Ockford - Fulham Palace

Magic River / Elisabeth Ockford - 2010

My dear friend Lizzie, artist and designer has been featured as Artist of the week by the team behind the high quality Brighton Art Fair and first ever Palace Art Fair/Fulham Palace this weekend 7th to 10th October. Congratulations!
Its been some time since we stood together in that "cool" old wine cellar in Sant´Anna in Camprena and she decided to go back to art school to get her Masters - good choice and good luck with sales and the new business memo promoting upcoming artists.

But thats not all, shes also nominated in two prestigious shows, National Open Art Competition (shortlisted) and ING Discerning Eye Exhibition. WOW!

Min kjære venninne Lizzie er intervjuet som ukens kunstner av arrangørene bak den nye kunstmesse ved Fulham Palace som foregår denne weekenden. Ikke bare det, men hun har også sluppet gjennom nåløyet til to meget anerkjente nasjonale kunstutstillinger, hhv National Open Art Competition and Discerning Eye Exhibition.  Uttelling for en kjempeinnsats de siste årene Lizzie!

Høsten - og landskapet rundt oss

Høsten er unektelig over oss selv om jeg tviholder på sandaler på grunn av fotoperasjonen i sommer. Heldigvis gikk ikke rekonvalesensen utover kreativiteten i for stor grad. Jeg har malt litt, tegnet en del, lekt med pasteller og lest desto flere kunstbøker. Muligens fordi jeg satt pall på balkongen i sommer (ved Akerselva) at det har blitt mye fokus på landskap og natur, men jeg har virkelig blitt tent på dette tema. Så hvis jeg nå kan få atelierplassen i orden, skulle det bli litt produksjon i høst på meg også. Men først og fremst er det høstens malekurs jeg har fokus på.

Å Male Høsten
Hjertelig velkommen til weekenden 23. og 24. oktober, der vi bruker naturen som innfallsvinkel. Det blir øvelser og impulser til å utvikle dine tekniske, maleriske og kunstneriske ferdigheter. Se invitasjonen til høstens malekurs. Velkommen.

Andrew Wyeth - Landskap/akvarell

Kan man bli for populær tenkte jeg, innen jeg besøkte Nordiske akvarellmuseet i Skärhamn, nord for Gøteborg. Sommerens høydepunkt er en flott utstilling av Andrew Wyeths akvareller på utlån fra en privat japansk samling, Marunuma Art Park, (japansk tekst). Disse flotte akvareller (ca 250), er alle fra serien The Olson House og har aldri før vært vist for en nordisk publikum.

(eget foto fra glassveggen med bakgrunnen som speiler seg)

Som nevnt, han var en meget populær kunstner. Han går for å være et hjørnestein i amerikansk kunst i det 20. århundret, men ikke alle syns om hans bilder. Delvis fordi han gikk på tvers av gjeldende retning. Han malte øyeblikk i landskapet i en tid da tradisjonelle landskapsbilder ikke var anerkjent av kunstkritikerne og alle andre var opptatt av ekspressiv abstrakte uttrykk, (les Jackson Pollock og NY school of art). Og hans bilder ble populære hos "folk flest", altså tilbake til innledende spørsmål, "kan man bli for populær" ? Og delvis fordi president Richard Nixon elsket ham.... Mens Wyeth selv mente sine bilder var upolitiske i sine uttrykk.

Amerikansk country
Wyeths bilder er betraktninger fra den amerikanske landsbygda, og i stor grad fra sine hjemtrakter i Pennsylvania og feriestedet på østkysten i Maine. Og det var her at han malte sitt mest berømte bilde Christinas World 1948 (Tempera -ikke på utstillingen). Herfra fulgte han familie Olson, bror og søster og ikke minst huset i nærmere 30 år, The Olson house.

(Foto Christinas World 1948 - Wikipedia)

"Andrew Wyeth var en akvarellteknikens mästere. Vartenda penseldrag i hans verk målades med en teknisk säkerhet långt utover det vanliga, men allra främst med kärlek till själva mediet. I de presenterade akvarellerna ser vi även hans mästerliga drybrushteknik. Han fyllde penseln med pigment, var mycket sparsam med vatten och målade direkt på ett torrt papper, lager på lager." Bera Nordahl Museichef , nordiska akvarellmuseet. Fra utstillingskatalogen (bok)

For alle som interesser seg for akvarell vil jeg absolutt anbefale en tur til Nordiska akvarellmuseet før 5. september og få med deg omvisningen, som foregår ihvertfall i helgene.

Skulle du ikke rekke dette, så kommer en utstilling av nok en fantastisk kunstner Louise Bourgeois, 19. 9. til 28.11. Og jeg kan ikke tenkte meg at Richard Nixon syns noe bra om hennes verk...!

"I dream a lot. I do more painting when I`m not painting. It is in the subconscious". Andrew Wyeth.

Vellykket sommerkurs

En intens uke der teori, utprøving og maleglede fløt om hverandre. Dagene gikk utrolig fort og ihvertfall jeg dro hjem ganske sliten hver dag, mens enkelte holdt ut lengre!

Været var med oss og vi fikk to fine uteturer. Selv om det ikke var en klassisk "plein air" situasjon, så erfarte vi hvordan det var å være i naturen og ta valg - hva - hvor mye - plassering - lys - skygge ?

Dag 1 - I mors hage "Tegn et tre"

Hvem skulle tro at å tegne et tre er så krevende?

Og vel tilbake i studioen, ble det nye utfordringer, "farge - tone - harmonier...". Mange nye begreper å få hodet rundt og inn under huden, men gjennom utprøving og erfaring ble de fleste en hakk mer bevisst hva et godt bilde dreier seg om. Flere foto fra sommerens kurs finner du på Malekurs siden.

"Se på omgivelsene som en maler - ikke som en turist"

Landskapsmaleri II

"Landskap" er så mangt som nevnt i en tidligere post Landskapsmaleri I. Og i takt med utviklingen i maleri ellers, så har også måten, håndverket, metoden endret seg. Fra den romantiske perioden på 17-1800 tallet (Hertervig/ J.C. Dahl), via modernisme, (Munch og Inger Sitter) og frem til samtidskunstnere (Heske/Kira Wager) som bruker video og fotorealisme som sitt uttrykk, har mange kunstnere gått nye veier i tilnærmingtil naturen.

Men uavhengig av uttrykket, er det først og fremst når vi klarer å frigjøre oss fra det opplagte, at bildene blir mer spennende og personlige. En kunstner jeg syns har et godt grep om dette er den skotske Barbara Rae RA, med et langt anerkjent kunstnerisk karriere i både maleri og trykk.

Barbara Rae "Red Shore" 2002 foto Bill Brady
fra utstilling 17. mars - 20. juni i Royal Academy

Hun reiser verden rundt i søken etter impulser og inntrykk, ikke så mye på grunn av det opplagte geografiske/topografi, men for å fornemme atmosfæren og stedets egenart. Det er det hun forsøker å fange til lerretet.

En "kolorist", der intense, klare farger og i stor grad rene pigmenter blandes med flytende akryl direkte på lerretet. Parallelt har hun alltid arbeidet med mange forskjellige trykkemetoder og hadde jeg ikke sittet her med ben i gips, hadde en tur til hennes siste utstilling i London/Royal Acadamy vært prioritert.

En annen kunstner jeg har oppdaget og som jobber mye med landskapet er Casey Klahn, han finner du på bloglisten min, The Colorist. Jobber med pasteller og tildels klare farger, men veldig enkle uttrykk og i mindre formater, i motsetning til Barbara Rae.

Så om man velger et abstrakt eller mer realistisk uttrykk, det dreier seg om å fange noe personlig, uttrykke følelser og se med "nye" øyne det man har foran seg.

I prefer to see with closed eyes (Josef Albers)

Lyset over Larkollen - en plein air

Noen av dere har spurt hva vi skal male i sommer, og selv om Larkollen ikke er Skagen, er det nok å bli inspirert av.





Sommeraften v/Skagen strand
1899. P.S.Krøyer




Skagensmalerne, på slutten av 1800-tallet, var fasinerte av både landskapet, lyset og nærmiljøet. De drev stort sett med friluftsmaleri - en plein air, altså arbeidet utendørs når det falt seg slik. Når de ikke satt på Brøndums Hotell og hygget seg!

I løpet av uken og i forhold til værmeldinga, (og det er alltids pent vær i Larkolluka) skal vi rømme studioen noen timer og fange motiver. Alt fra et enkelt bjørketre til hele Oslofjorden ligger for våre føtter. Men mesteparten av tiden bruker vi i studioen.

Og kanskje benytte anledningen til å (kunst)male Støtvig Hotell før det rives i høst!

I tillegg skal vi ha fokus på blant annet utsnitt, farger, lys/skygge:
Forenkling
Detaljer og kompleksitet er uforenlig med friluftsmaleri. Utsnittet må begrenses og formene må forenkles. Ta bort støyen slik at det viktigste får tale.

Fargeharmoni
Det er ikke mulig å kopiere alle de fargene vi ser. Derfor må vi gjøre noen valg og finne en strategi for hvordan best uttrykke stemningen, balanse mellom varme og kalde farger, hvilke farge er det på himmelen - mange valg!

Lys/skygge
Tid på dagen - hvor mye sol er det - hvor kommer det fra og hvordan påvirker det bildet ditt? Hvilke områder faller i skyggen og hva er belyst. Balansen mellom det lyse og det mørke skaper spenning i bildet.

Det er mange måter å utnytte naturen på og her har du flere kunstnere som tar utgangspunktet i verden rundt seg:
David Hockney, en av mine favoritter, ikke bare bilder inspirert av naturen, men i naturen, altså plein air. Han er utrolig "gjerrig" på copyrighten sin, så ingen bilder, kun link til hans websider her Hockney pictures.

Landskapsmaleri I

Landskapsmaleri er et omfangsrikt genre/tema og det er et hav av forskjellige måter å tilnærme seg dette på. Alt mellom himmel og hav - fjell og by (cityscape) kan defineres som et landskap. Og hva med en hage? Til og med en liggende figure har vært sammenlignet med et landskap på grunn av formene. Men et landskap er ikke et portrett, eller en klassisk stilleben og vanligvis ikke betraktet som et konkret abstrakt komposisjon, mens det fins jo unntak.

Richard Diebenkorn "Ocean Park #54" SFMOMA
(eget foto)
Mange har tolket denne serien, tilsammen mer enn 140 malerier, som en gjengivelse av landskapet rundt Ocean Park, men Diebenkorn benekter dette. Når han startet opp i 1966, var området et litt slitt industri/boligområde og langt fra en idyllisk havutsikt. Bildene dreier seg "kun" om å utforske plan og farger. Men jeg tviler på om de hadde sett slik ut om de var malt et annet sted enn i Californias lys.

En annen "west coast" kunstner som maler landskap er David Hockney, egentlig fra Yorkshire i England, men utvandret på 60 tallet fra en heller trist, grå og trangsynt England. Hans landskapsbilder fra California, og i det siste, tilbake i Yorkshire, er monumentale.
Han har også malt et bilde fra Saltstraumen.

Forsiden av boken med bildet fra Saltstraumen.

Anne-Eva Bergmann, nylig vist på Henie Onstad Kunstsenter, med utstillingen Surrealisme, Strek og Form" har også jobbet mye med naturen. Den allsidige kunstneren, - grafikk, keramikk, tepper - ble sterkt beveget av en tur til nord-Norge på 50 tallet og dette sterke, uberørte landskapet fikk deretter en stor plass i hennes arbeid, mest som et geometrisk abstrakt uttrykk, men også symbolsk og tildels surrealistisk.

(eget foto, tittel ? ..

SFMOMA - Nye og mye impulser

Det ble dessverre ikke van Gogh og London i påsken, derimot en lang reise til San Francisco! Det var en utrolig flott tur, ikke bare fikk vi være sammen med yngste datteren som studerer der, men også en hageutstilling, San Francisco flower and Garden show og en tur til hagene på Alcatraz Island . (Hage er også en av mine store interesser).

En av "fengselsfuglene" med utsikt til Golden Gate Bridge

Men tilbake til San Francisco og kunst. Det ble selvfølgelig en tur til SFMOMA og i tillegg til den faste samlingen, fikk jeg se en stor Luc Tuymans utstilling. Han har jeg sett tidligere og har ikke helt falt for hans uttrykk, men måtte nå revurdere noe av dette. Jeg fulgte en audioforelesning mens jeg så bildene. Som med mye av samtidskunsten så er det ideen/konseptet som ligger bakenfor det umiddelbare som er viktig å ha en forståelse av.

En annen kunstner som jeg syns er mer interessant er Kerry James Marshall . Utsmykningen (?), et monumentalt veggbilde, "Visible means of support" ("synlige støttemidler...?) er veldig spennende og tankevekkende. Her vises en del av det amerikanske historien man ikke vanligvis ser i kunsten, nemlig slavenes liv og historie. Bildene tar for seg plantasjene til George Washington og Thomas Jefferson. Perspektivet er vrengt, og avhengig av hvor du står, oppdager du figurer rundt omkring i landskapet, de som ga sitt liv til å bygge opp rikdommen. Her er en audio/video snutt som sier noe om dette.

Det var utrolig mange uttrykk å få med seg, og sammen med en tur til en annen museum de Young, har jeg blitt oppdatert på mye amerikansk kunst.

(mine foto)

Franz Kline (klikk for mer)

Wayne Thiebaud
Richard Diebenkorn

Ellers krydde det av små og store gallerier med en tydelig innflytelse fra det kulturelle mangfoldet i California, storby impulser, heftige uttrykk og farger.

"Ecstasy" by Karen Cusolito and Dan Das Mann

Og hjemme et par dager før vulkanutbruddet !!

van Gogh - mannen bak bildene

Med utgangspunkt i brevveksling mellom van Gogh og blant annet broren, Theo, har The Royal Acadamy of Art (RA) en utstilling som sannsynligvis er årets slager, ihvertfall i antall besøkende. Så hvis påskeplanene fortsatt er uklare, drar til London!










Selvportrett 1888


Vincent van Gogh (1853-1890) kjenner de fleste noe til, men denne utstillingen gir en sjanse på å komme inn under huden på mannen og mytene om ham. Stortsett i utakt med kunstverden rundt seg, misfortsått og ingen anerkjennelse hverken fra samtidskunstnere eller kjøpere. I stor grad var han selvlært. Hans kunstnerkarriere var meget kort, mindre enn 10 år - før han skjøt seg selv i brystet og døde et par dager senere, i brorens armer, kun 37 år gammel. Likevel produserte han mer enn 800 bilder og over 1200 tegninger og altså mange mange brev. (Den tidens blogger ?)


Van Gogh flyttet til Provence/Arles våren 1888 på grunn av lyset - "de blå tonene og glade farger" og det er kanskje de siste bildene hans herfra som danner vår oppfatning av ham som lysets maler.



Skulle du ikke få til en Londontur før 18. april, så kan du kjøpe katalogen "The Real van Gogh/the artist and his Letters". Sammen med brevene, den nylig publiserte boken med over 900 brev (i seks bind) utgitt av van Gogh Museum i Amsterdam (som også fins elektronisk), kan du ta en reise i hans turbulente og spennende liv og oppdage nye sider. Og har du sett/hørt denne ?

Vårens malekurs - vår ?

+ 5 cm i dag igjen, men likevel mildt!

Vinterlys er fasinerende, spesielt i spillet med snøen - skarpt - klart - blått og rosa og når det er overskyet så er lyset mykt og bløtt - grått og lilla.
Eller som Goethe har sagt "Farger er lysets lidelser og gleder".

Kunstnere har til alle tider vært fasinert av lyset og hvordan best uttrykke det. For hvert århundre har man gjort oppdagelser og forstått mer, men det er et utrolig stort tema. Hvordan bruke dette i maleriet for å skape dybde og spenning skal vi blant annet jobbe med på vårens malekurs Lys og Farger. Lurer du på noe, send en mail malekurs@larkollen.no eller ring 48142816. Velkommen til en intens og inspirerende maleweekend.

"Lyset er noe som ikke kan reproduseres men må representeres av noe annet - nemlig farger" Paul Cezanne.

Apropos priser

Jeg ble nysgjerrig på dette med priser og konkurranser og har prøvd å finne litt ut av det.  Som alltids så går jeg til orakelet og det er Katherine på en av mine favorittbloggene, Making a Mark. Jeg fatter ikke hvordan denne kvinnen får det til. Hun er fortiden rangert som den 4. mest lest/viktigste kunstblog i Storbritannia. Uansett rangeringen så er det utrolig mye å hente hos henne for deg som er interessert i både teknikk, fag, salg, utstillinger og det som rør på seg innen billedkunst generelt. Kanskje ikke det mest hippe som foregår der, men en bredde uten like og med mange linker.

I hvertfall så har hun sett på dette med priser og utstillinger som jeg snakket om i forrige posten om Turner Prize. Blant de utrolige mange var det først og fremst  BP Portrait Award som fanget min interesse.

Changeling by Peter Monkman / BP Portrait Award winner 2009.

Denne prisen som har eksistert i 30 år har som mål å oppmuntre kunstnere til større fokus på og utvikling av portrettmaling. Alle over 18 år, uansett hvor i verden de bor, kan delta med 1 stk arbeid. Minstemål er 25x20 uten ramme og fortrinsvis i olje, tempera eller akryl. Dette bør gi mange en mulighet.(I 2008 deltok 1727 kunstnere...)    MEN dessverre er søknad om deltakelsen for årets pris 2010 akkurat gått ut.

Manuel by Analisa Avancini / BP Portrait Award 2009

Det hele foregår i regi av National Portrett Gallery som er et fabelaktig sted å tilbringe noen timer...  Skulle noen ønske å delta neste år (og det går fort ) så fins det detaljert informasjon om dette og det kan gjøres elektronisk. Bildet må riktignok leveres til juyering på egen bekostning i London. Oppnår man ikke deltakelse, så blir det en London tur til...  Alle som slipper gjennom nåløyet blir utstilt og det er denne utstillingen som drar horder, i år fra 24. juni til 19. september. De omlag seksti bildene som slapp gjennom nåløyet ifjor, ble sett av over 176 000 mennesker kun i London. Og etterpå går utstillingen på turne landet rundt. Så det er klart her er det mye oppmerksomhet, anerkjennelse og prestige ute og går. Tilsammen 4 priser utdeles. Så nå kan du begynne å planlegge neste års deltakelse, eller kanskje en Londontur!

Godt nytt år og Turner Prize.

Det nye året er godt igang. Ikke bare et nytt år - men et nytt 10 år! Totusen og ti eller tjueti.. hva klinger best? Uansett håper jeg det blir et kreativt og spennende år. Og at jeg klarer å hale i land noen av prosjektene mine.

Jeg rakk en liten førjulstur til London, på hengende hår. Flyet ut ble kanselert grunnet dårlig vær i London og returen var minnerikt! Først 3 timer forsinket på Heathrow terminal 5 (ikke så aller værst sted) så 4 timer på runway før takeoff! Men det er glemt og vi kom oss hjem, med mange hyggelige opplevelser!

Turner Prize
Vi har (nesten) ikke priser i Norge. Å komme på Høstutstillingen er vel det nærmeste man har av "kunstkonkurranser/utmerkelser". Og kanskje bra når vi ser hvordan enkelte blir behandlet ... jfr. Lars Ramberg.
Men det er ganske vanlig i andre land, blant annet Storbritannia og USA. Og ganske gjeve priser også, både penger og anerkjennelse. Ikke minst å vinne eller bli nominert til noen av disse gjør seg på CVn.

Men tilbake til The Turner Prize, kanskje det mest anerkjente og prestisjefylte utmerkelsen for samtidskunst i Storbritannia og kunstverden ellers, (40 000 £). Har vært utdelt i 25 år og det skjer i regi av Tate Gallery.
Prisen er oppkalt etter JMW Turner og det har vært diskutert om han hadde likt det. Forklaringen er at han ønsket å opprette en pris for unge kunstnere og ble selv sett på som kontroversiell i sin tid. Han er nå en av de store!

Det var store diskusjoner fra begynnelsen (1984) om hele ideen med en pris og hvorvidt dette hørte hjemme i kunstverdenen. Over tid har prisen tilpasset seg kritikken og funnet sin form og plass i samtidskunstens sfære, men stadig med diskusjoner og det har ikke alltids vært enighet om resultatene. (les: Twenty years of the Turner Prize).

Du får ikke lov å ta foto i utstillingen så jeg kan ikke vise noe her. Men det er de fire som havner på "Shortlisten" som vises frem på Tate Britian fra 6. oktober frem til 3. januar 2010. Vinneren 2009 ble Richard Wright (ikke ham i Pink Floyd) med et stedsspesifikk arbeid, påført med gullblad direkte på veggen. Se The Guardian omtale og video (reklamesnutt i begynnelsen) fra åpningen av Turner Prize 2009.

Blant vinnerne gjennom årene har vært:
18% maleri
32% skulptur/installasjoner
27% mixed media/annet
14% film/video installations
9% photography
Kun 13 % av vinnerne har vært kvinner (3 stk) og i 1997 var alle fire nominerte kvinner, noe som forsårsaket diverse avis overskrifter: "A womans place - is in the gallery". Det har 5 ganger vært kun menn nominert - uten noe ståhei.

Og så til slutt her får du en annens vinkling av Turner Prize.