Men uavhengig av uttrykket, er det først og fremst når vi klarer å frigjøre oss fra det opplagte, at bildene blir mer spennende og personlige. En kunstner jeg syns har et godt grep om dette er den skotske Barbara Rae RA, med et langt anerkjent kunstnerisk karriere i både maleri og trykk.
Barbara Rae "Red Shore" 2002 foto Bill Brady
fra utstilling 17. mars - 20. juni i Royal Academy
Hun reiser verden rundt i søken etter impulser og inntrykk, ikke så mye på grunn av det opplagte geografiske/topografi, men for å fornemme atmosfæren og stedets egenart. Det er det hun forsøker å fange til lerretet.
En "kolorist", der intense, klare farger og i stor grad rene pigmenter blandes med flytende akryl direkte på lerretet. Parallelt har hun alltid arbeidet med mange forskjellige trykkemetoder og hadde jeg ikke sittet her med ben i gips, hadde en tur til hennes siste utstilling i London/Royal Acadamy vært prioritert.
En annen kunstner jeg har oppdaget og som jobber mye med landskapet er Casey Klahn, han finner du på bloglisten min, The Colorist. Jobber med pasteller og tildels klare farger, men veldig enkle uttrykk og i mindre formater, i motsetning til Barbara Rae.
Så om man velger et abstrakt eller mer realistisk uttrykk, det dreier seg om å fange noe personlig, uttrykke følelser og se med "nye" øyne det man har foran seg.
I prefer to see with closed eyes (Josef Albers)